THIS IS FOR YOU, KRISTINE.

Først så svarte jeg på Quizen vi skulle svare på, og her fikk jeg 20/30 poeng. (se bilde).

Så kom den morsomme, dog umulige oppgaven; skrive om favorittfilmen din. Vel, nå skal det sies at å gi en slik oppgave er som å spørre en fisker om hva som er morsomst å fiske. Det er umulig, for det fins tusenvis av filmer på markedet, og med en slik mengde er det umulig å velge seg ut èn film. Men siden oppgaver på skolen er obligatorisk blir jeg vel nødt til å velge ut en film, og den heldige blir Deer Hunter - Hjortejegeren.

Hjortejegeren er kanskje en av tidenes mest velskapte, provoserende, virkelige og rystende filmene som noen sinne er laget. Bakpå coveret står det at det er en krigsfilm, så det skal vel betegnes som dette, selvom jeg selv ville kalt det drama. Filmen er kjent for å være en av de mange gode (men grusomme) filmene om Vietnamkrigen og USAs invasjon. Filmen skildrer elegant arbeiderklassens uvitenhet om hva som faktisk skjedde der nede.

Som sagt blir filmen betegnet som en krigsfilm, men mine kjære grå sier noe annet. 2/3 av filmen handler nemlig om en vennegjeng som seinere i filmen havner i Vietnam. Denne vennegjengen gjør det vennegjenger gjorde på 60-70-tallet, drikking, rølping, jakt og bryllup. Hovedpersonene Nick (Christopher Walken) Michael (Robert DeNiro) Stan (John Cazale, broren til han i gudfaren for de som lurte) og Linda (Meryl Streep)lever i et relativt avansert surr av drama, men regissøren har klart å lage drama, kjærlighet og vennskap til et snevert og ikke-amerikansk kunstverk. Filmen har jo et stjernerepertoar uten like, og det påvirker jo også kvaliteten til de grader. Etter nesten to timer med get-to-know-scener, der vi virkelig kan se Ciminos ubeskrivelige evne til å formidle personligheter på formidabel og elegant måte.

Etter dette virvaret med personer og hendelser hopper vi plutselig ned til Vietnam. Blod og fordervelse regjerer skjermen i noen øyeblikk; Michael må kaldblodig drepe for å overleve, barn dør, mødre dør og gigantiske b-52ere dekker himmelen. Vennegjengen splittes, og resten av filmen handler om sjebnen til venngjengen.

Jeg vil gjerne unngå å spoile hele filmen for eventuelle lesere (som om noen leser denne bloggen, men kanskje en person som jeg skal se den med i nærmere fremtid spankulerer innom).
Filmen er et mesterverk uten like. Man skal lete lenge (leter fortsatt) etter en film som har et så spektakulært "personsystem". Det er en ganske treig film, noe jeg er glad i, men det er så mye underliggende at man forstår ikke alt før man har sett den et par ganger. Den skildrer Vietnamkrigens grusomme hemmeligheter og USAs overveldende og feige angrep. Dette er den eneste filmen som har fått meg til å felle en tåre, og det er en film som definitivt vil påvirke deg i lang tid. Det skal nevnes at den ble opplevd for sterk for majoriteten i USA at store demonstrasjoner oppstod, og heftige diskusjoner ble igangsatt.
Dette er en av verdens beste filmer.