1. Burma er et land som betraktes som et uland i Asia. Landet har siden 1962 vært styrt av et militært regime, og ytringsfriheten er særdeles begrenset. Årlig kommer Amnesty med lister over land som bryter menneskerettighetene, og her ligger Burma høyt på lista. Det er store klasseforskjeller i samfunnet. Mange protagonister kjemper for landets frihet, og den lovligvalgte regjeringa kjemper stadig mot regjeringas jernhånd. Militærregimet har forøvrig valgt å kalle landet Myanmar, men flere boikotter dette navnet, og kaller fortsatt landet Burma.
2. Per dags dato er Burma styrt av folket, altså demokrati. Landet er dog blitt mye kritisert, både på grunn av at landet er halvveis delt politisk sett, og på hvordan landet er blitt styrt. Landet hadde i 1990 et demokratisk valg der NLD vant valget overlegent, men den militærregimet herjer fortsatt i landet, og det strides fortsatt om landet skal bli kalt Burma, som den lovlige statsmakten ønsker, eller om landet skal bli kalt Myanmar, som militæret ønsker. Burma ble først uavhengig fra Storbritannia i 1948, og etter det så det lyst ut for landet. BNP i landet var et av de høyeste i Asia, men på grunn av mye korrupsjon og urettferdighet i landet har ikke Burma klart å stable seg helt på beina enda. Militærregimet styrer landet med jernhånd, noe som også helt klart har påvirket medias rolle i samfunnet. Landet har siden 1962 blitt mye anklaget for brudd på menneskerettighetene, og Amnesty har Burma høyt på listen over land som bryter internasjonale regler. Her inngår tortur, ytringsfrihet og religionsfrihet.
3. Man kan dele opp Burma etter religioner. Det er tydelig at majoriteten er buddhister, som de fleste andre land i Asia, men militærregimet som har den faktiske makten er katolikker. Dette strider med mitt syn på katolisismen, for det er jo en retning innenfor kristendom som virkelig har stor respekt for liv. Dog så var jo Hitler katolikk, så det er vel mulig...
4. Siden Burma er et land som er styrt under jernhånd er media svært begrenset og regulert til det negative av staten. RWB (Reporters without borders) har laget en liste over land der ytringsfriheten i media er målt. 172 land er tatt i betraktning, og Burma har havnet på en 170 plass av 172 (!). RWB er ansett som en pålitelig kilde, og slike tall gjør de vestlige landene urolige. Fra 1850 var media i Burma mer eller mindre frie. Det var derimot styrt av staten, eller monarkiet, men det var tydelig at media hadde mye større muligheter for ytringsfrihet. I 1945 ble Burma tatt over av Storbritannia, og den tre-årige koloniseringen av Burma gjorde media mer eller mindre fritt. Da kunne de skrive og trykke nesten hva de ville, og The Maulmain Chronicle, den ledende avisa i Burma, fikk frie tøyler. Når landet ble uavhengig fortsatte derimot ytringsfriheten, men i 1962 ble den så og si fjernet. Selve landet var ikke aleine om å bli styrt med jernhånd. Media ble kraftig regulert og overvåket, og flere aviser fikk kraftige bøter og mistet dispensasjonen de fikk fra staten.
5. Aviser og TV er det det for det meste går i i Burma. Vi har noen kjente dagsaviser som:
Kyemon. Dette er en avis som er skrevet på Burmansk, men er styrt av staten
Myanma alin. Denne avisa er også styrt av staten og er skrevet på burmansk.
New Light of Myanmar. Denne avisa er skrevet på engelsk, men i likhet med alle de andre avisene er også denne avisa styrt av staten.
Det er også TV-kanaler i Burma, dog så er alle styrt av staten. Igjen. MTV står for MyanmarTV, og er det fremste TV-selskapet i Burma. Den er 100% statseid og styrt av staten, men er den eneste kanalen som er åpen til langt på natt. Det fins 8 (!) forskjellige kanaler, og hver kanal representerer forskjellige emner som nyheter, underholdning og politikk.
6. Som jeg tidligere har skrevet er Burma svært regulert og styrt med jernhånd av militæret. Det eneste 100% uavhengige mediet som sendes i Burma er den norsksendte radiokanalen kalt The democratic voice of Burma. De sender radioprogrammene sine fra Oslo. Dette gjør at det er vanskelig å finne et konkret eksempel på at Burma setter minoritetsgrupper på dagsorden. Derimot så kan man finne på hjemmesiden til DVB (www.dvb.no) at de kritiserer selve Burma i sin helhet. Radiokanalen er som nevnt uavhengig, og kvier seg ikke for å kritisere landet. Derfor er det blitt ulovlig å høre på denne radiokanalen i Burma, selv om det er muligheter for å koble seg opp til den i landet. Et godt eksempel på kritikk av landets ytringsfrihet er denne artikkelen: (http://www.dvb.no/news/burma-an-‘enemy-of-the-internet’/) her kritiserer de ytringsfriheten og Burmas strenge reguleringer og krav til internettet i Burma. I artikkelen skriver de at Burmesiske myndigheter overvåker all internettrafikk som sendes ut fra Burma. Å sende en epost kan ta opptil timer bare fordi det skal igjennom et sikkerhetssystem. Dette er tydelig en trussel for andre land i tillegg. Ingen har godt av et land som stenger seg så mye ute fra omverdenen i den globaliserte verden vi lever i idag. Noen vil si at Burma setter et eksempel for andre land som er enten under et diktatur eller er under streng overvåking, som f.eks Zimbabwe.
7. Det har seg slik at disse internasjonale mediene du viser til han en gjennomgående vestlig vridning. Noen er riktignok rødere enn andre eller blåere enn andre, men alle avisene har til felles at de er påvirket av den vestlige kulturen. Å beskrive den vestlige kulturen kunne jeg brukt flere sider på, men jeg kan nevne at menneskerettigheter, objektivisering og likestilling er i fokus. Å beskrive relasjonen mellom minoritetsgrupper og majoriteter er vanskelig siden Burma har en enorm majoritet som er buddhister, mens minoriteten, som er en svært liten del av befolkningen, er katolikker. Disse blir forøvrig lite nevnt i en internasjonal avis siden det er mye snakk om menneskerettighetene, lovbruddene og andre ulumskheter som nevnes i landet, og dette blir ofte knyttet til buddhistene på grunn av deres høye forståelse og respekt for alt liv. Katolikkene i landet er ikke ekstreme, og påvirker landet i svært liten grad. Hvis vi ser bort ifra religion i landet kan vi se at minoritetene blir utsatt. En god artikkel er dette:
- http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8555386.stm
- http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3558773.ece
8. Når jeg går innenfor området «norske medier,» velger jeg å se bort i fra VG, siden dette er en gjennomgående og særdeles høyrevridd, blå avis. Det er derimot ikke et problem, siden den beste avisa når det gjelder utenriks er helt klart Utenriksdelen av Aftenposten. La meg linke til noen gode artikler:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3539604.ece (Aung San Suu Kyi, som er opposisjonslederen for majoritetene i landet, som kjemper for et fritt Burma uten militært regime.
http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8555386.stm
Det er en generell interesse om Aung San Suu Kyi, opposisjonslederen for majoritetene i landet som for øyeblikket er under husarrest. Husarrest høres kanskje litt barnslig og banalt ut, men det vil si at det setter henne i sjakk, og hun har ingen mulighet for å drive kampen sin mot burmanske myndigheter. Ellers er det generelt mye nyheter om militærjuntaens overgrep mot folket, dårlig demokratisk frihet, protagonister som kjemper for et fritt Burma og brutte menneskerettigheter.
9. Jeg antar at denne oppgaven er mer generell, og ikke nødvendigvis Burma siden det er begrenset hvor mye jeg kan si om dette, men jeg velger allikevel å nevne at minoritetene og majoritetene som tilhører den «gode» siden i følge vestlige medier, blir det skrevet hyppig om. De får en enorm sympati, og bare det at vi, inkludert andre land, fortsatt kaller landet Burma og ikke Myanmar er et symbol på sympati og forståelse for folket som blir så sterkt undertrykt. Forskjellige folkeslag er det ikke mye av i Burma, men det er helt sikkert at folket er delt opp i grupper, der holdninger, meninger, religion og velferd er en viktig faktor. Når en hel verden er så interessert i et land at det blir lagd filmer om det, mediene skriver om det daglig og det er store demonstrasjoner omkring, så er det ikke uten grunn. Interessen økte også når Aung San ble fengslet, deretter husarrestert. Dette er kanskje dagens tydeligste eksempel som kommer ut i media om brudd på menneskerettigheter, noe som tiltrekker ikke bare Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner, men også mennesker fra hele verden! Selv så skjønner jeg ikke at militærjuntaen i landet har baller til å utføre slike handlinger når store og profilerte land som Norge, Storbritannia, Frankrike og til og med USA følger med. (USA har forøvrig ikke skrevet under menneskerettighetserklæringen, noe Burma faktisk har gjort. Ganske ironisk og paradoksalt).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar